Hvordan snakker man med jenter?
Ask iMuaw 5 - Har du pult?
➡ ♥♥♥ Link: Snakke med jenter
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Lori1994
Ikke en puslete gutt som prøver å bli akseptert og ikke si noe feil. Det er ikke alltid like gøy hvis jeg ender opp med å ha ganske vondt.. Er unges bruk av nettpornografi et tema som blir tatt opp i undervisningen?
Da må man gripe inn og si noe som «Jeg ser nå at du er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse, og det kan ikke jeg som mamma eller pappa se på. Et naturlig utgangspunkt kan være noe dere har lest eller sett på tv.
Hva gjør du? - Det skal være rom for friske meninger om sakene som diskuteres, men husk at de du diskuterer med også er mennesker. Det er derfor viktig at det kommer tydelig frem hvorfor du har valgt å ta opp disse temaene i en gruppe med unge svarte menn — og at intensjonen ikke er å forsterke stereotypene, men å reflektere med bakgrunn i de spesifikke erfaringene gruppens deltakere har med dagens temaer.
De fleste har veldig mange tanker og bekymringer rundt det å snakke med kjæresten om vestibulitt. Det forstår jeg veldig godt. Derfor er det verdt å bruke et innlegg på nettopp dette. Jeg for min del fortalte faktisk kjæresten min om dette litt gradvis. Jeg ville jo ha intimiteten, på tross av smerten… Her kommer også grunnen til at du må snakke med kjæresten din om dette. Jenter med vestibulitt kan ha en tendens slik jeg har forstått det, og opplevd det til å sette kjæresten og hans nytelse foran seg selv og smerten. Man presser seg gjennom sex fordi man ikke vil skuffe kjæresten, og legger med dette smertefulle opplevelser på seg selv. Jeg og alle fysioterapeuter jeg har vært hos mener at man ikke skal slutte å ha sex dersom du kan gjennomføre dette. Så ikke sett opp et forbud for deg selv. Men er det for vondt, så må du også lære deg å sette deg selv først, slik at du kan klare å si ifra og eventuelt stoppe dersom det er for vondt. Da er det best om kjæresten din også er forberedt på at det kan skje. Så — hvordan fortalte jeg kjæresten min om vestibulitten? Først fortalte jeg ham at jeg ville til gynekolog. Jeg sa det svei sånn etter at jeg hadde sex egentlig svei det jo hele veien og at det kunne jo ikke være riktig. Han syntes det var en god idé, men lurte på om jeg ikke bare hadde behov for litt mer foreplay og at det var grunnen til sviingen. Så dro jeg til gynekolog og fikk diagnosen. Jeg fortalte alt gynekologen sa til meg til kjæresten min, men jeg tror det var veldig vanskelig for ham å forstå hva vestibulitt er. Jeg forstår det jo ikke helt selv, legene forstår det jo ikke helt en gang. Det er det som gjør det vanskelig. Jeg prøvde å si noe sånt som: Vestibulitt er en stressrelatert livsstilssykdom. Stress kan forankre seg som depresjon, utslett, magesmerter, eller som i mitt tilfelle; vestibulitt. Ingen vet hvorfor, men det jeg vet er at jeg har vondt, og jeg vil ikke ha vondt. For å bli bedre må man ha flere gode sexopplevelser enn dårlige, for hjernen må venne seg til at det er mer sannsynlig at dette vil bli deilig, og ikke vondt. I tillegg må man lære seg å stoppe når noe gjør for vondt. Derfor kan det hende at jeg må stoppe midt i akten, men det er viktig at jeg tar hensyn til vestibulitten og lytter til kroppen min, så jeg ikke utsetter meg selv for mer smerte enn nødvendig. Jeg synes dette er jævlig kjipt, og jeg kommer til å trenge din støtte og forståelse for å komme meg gjennom dette. Men jeg skal bli bra, og det er mulig å bli bra! Kjæresten min svarte med å ta utfordringen på strak arm. Han har støttet meg, hørt på meg klage, og bagatellisert vestibulitten. Han har til og med sagt at han kan klare seg resten av livet på alle andre former for sex enn penetrerende, hvis det er det jeg trenger og ønsker. Såklart ønsker jeg ikke det, men det er godt å høre ham si det. Av og til har han også syntes at jeg snakket for mye om vestibulitten. Jeg har til tider latt det ta alt av min oppmerksomhet, og det har vært på nippet til å gjøre meg skikkelig deprimert. Og når jeg var sikker på at han ikke hadde vansker med å takle vestibulitten, kunne jeg også slutte å engste meg så mye for den. For mye av engstelsen gjelder jo også tanker rundt hva han tenker om det, hva han føler. Gradvis fremover i tid kom jeg til å fortelle ham for eksempel at jeg har mye vondere enn han først kanskje har antatt. At det er som å tisse i et sår når jeg tisser etter sex. At det føles veldig trangt når han er inni meg. At jeg aldri har hatt en smertefri sexopplevelse. Jeg tror det har overrasket ham. Og jeg er til tider usikker på hvor mye man faktisk burde fortelle en kjæreste. Det er viktig at han vet om problemet så han kan ta hensyn til det når dere prøver. Ikke gå for dypt, mye foreplay osv. Men samtidig engster jeg meg for å fjerne all intimitet og sexlyst dersom han er klar over hvor ille det faktisk har vært til tider. Her må man vel bare vurdere kjæresten sin, og hva han er i stand til å takle. Noen kan sikkert ta veldig tungt på det. Alt de vil er å tilfredsstille kjæresten sin, og å høre at det de gjør ikke bare er utilfredsstillende, men også smertefullt, må etter min mening være ganske tungt å høre. Det viktigste er vel å forklare at det er et problem i dag, men det kan også fikses med mye hardt arbeid. Deler av det arbeidet består i å skape så mange positive opplevelser rundt sex som mulig. Dette burde også være bra for ham. Kanskje kan han holde seg til å gå ned på deg, og ikke ha penetrerende sex hver gang dere vil være intime. Og det må gjøres klart mellom dere at dersom du må stoppe under akten, så må det være okei. Det betyr ikke at du ikke har lyst på ham. Kanskje må man bare gjøre opp på andre måter for de gangene det ikke funker helt der nede.. Etter min uprofesjonelle mening, er dette fordi tanken på sex skaper angst og stramming som igjen fører til smerter. Hva med å prøve å gjøre det klart for kjæresten din at i kveld vil du ikke ha sex, uansett hva, men du vil gjerne kose litt og være intim? Dryhump, bygg opp stemningen, og etter hvert vil du få så lyst på sex at du kanskje glemmer å være anspent? For meg er også en veldig god løsning oralsex. Oralsex har aldri vært vondt for meg, så å holde seg til det i perioder kan være en lettelse. Jeg tror … man må bare snakke om det. Svar på spørsmålene hans hvis han har noen. Hvis ikke han har noen spørsmål så få iallefall snakket ut om hvordan dere skal takle det i framtiden. Jo, og en ting til! Jeg oppdaterer alltid kjæresten min på hvordan det gikk for meg etter hver gang vi hadde sex. Det er ikke alltid like gøy hvis jeg ender opp med å ha ganske vondt.. Sist gang gråt jeg av glede fordi det hadde vært så deilig. Det er ikke alltid like lett å være rett fram med kjæresten sin om sånne ting. Han svarte at du bare må være ærlig med kjæresten din. Jeg tror det er viktig å være helt dønn ærlig, om så gradvis og i små doser, så i det minste ærlig. Kjæresten min har sagt at han rett og slett blir veldig lei seg om jeg ikke sier hvordan jeg faktisk har det. Da jeg hadde vært hos gynekolog og forstod at det var vestibulitt jeg hadde, overrøste jeg kjæresten min med brosjyrer om sviing nedentil og lenker på lenker til nettsider der det sto om vestibulitt, erfaringer, hva som er viktig, etc. Det ble nok litt i det meste laget, haha, men pytt pytt! Det synes jeg blir litt knapt, men da finnes det jo masse annen informasjon rundt omkring. Og takk, jeg har det bra og har fremdeles smertefri sex, ref. Hei igjen: Tusentakk for et kjempebra innlegg og så raskt! Kjenner meg igjen i det du skriver, om at jeg ofte utelater hele sannheten. Sier gjerne ikke ifra at det svir og gjør vondt under akten, for jeg vil ikke avbryte noe som er godt for han, men at jeg først sier ifra at det begynner etterpå. Jeg tenkte å dele litt linker med han som vi leser sammen, og deretter bare komme med noen løsninger jeg har tenkt på vi kan jobbe med. Første bud: ikke fortsett hvis det Gjør vondt. Og jobbe med som du skriver; flere gode enn vonde opplevelser! Jeg kommer til å følge blogger din fremover, og krysser fingrene for bedring hos deg og alle andre som sliter med dette! På en annen side, en trenger ikke kjøpe trusene sine på Bogerud, heller. Det finnes store, behagelige truser som kan være sexy. Da jeg hadde det aller mest vondt, trivdes jeg best truseløs! Litt sånn haremstil på disse buksene. Så det var jo en trøst i det minste. For min del har det viktigste vært å gi rom og luft til områdene der nede. Man kan jo ikke akkurat si det er luftig med string! Andre synes jo også at det gnager, sånn fysisk. Når det gjelder barbering, så tror jeg kanskje poenget er at man skal la ting være litt i fred der nede. Ikke skrape og skjære og irritere huden. Noen er jo pripne på den slags, og det skal man respektere…. Du skriver så fint om ting, og jeg håper og tror du har mange lesere. Det er rensligere og du barberer ikke på det irriterte området uansett. Ser ingen grunn til at du skal slutte med det! Når det gjelder stringtruse kan det derimot være en idé å ta pause. Mange opplever hvertfall irritasjon fra både stringtruser og trange bukser. De kan hvertfall klare å nå inn til det irriterte punktet. Jeg ville kjent etter litt selv tror jeg. Jeg for min del har ikke sluttet med stringtruser fullstendig, men varierer en del. Jeg var veldig nervøs for å snakke om det i begynnelsen, men det var mest fordi temaet er så vanskelig, jeg hadde jo problemer med å snakke om det med leger og gynekologer også. Jeg har sagt fra til han stort sett alltid når det har gjort vondt, og sagt alt jeg har fått vite av leger og gynekologer til han. Vi har på en måte stått sammen gjennom alt det vanskelige, noe som i hvert fall har hjulpet meg veldig. Jeg blir redd for at ting ikke vil bedre seg, og at det kanskje blir for mye for han å håndtere. Men til nå i over 4 år med smerter har vi holdt oss sammen, og jeg vet at han elsker meg til tross for at det er litt vanskelig for oss! Når det kommer til intimbarbering og truser: man må nok bare kjenne etter selv hvordan det påvirker smertene der nede. For meg er ikke barbering et alternativ, for da kjenner jeg at det blir værre. Jeg har også byttet til å kun bruke truser av bomull og så mye bomull som mulig! Nå er det jo litt usikkerhet rund hva jeg faktisk har, om det er vestibulitt eller lichen planus. Jeg tror egentlig det ikke spiller noen rolle hvilken av dem jeg har for plagene sin del det skal visst være veldig likt , men jeg er redd for å miste tilknytningen jeg har til dere andre som også sliter med vestibulitt. Det har hjulpet meg veldig å se hvordan andre hånderer dette, og det er jo faktisk en del forskning gjort på det med tanke på behandling og slikt. Lichen planus derimot — vet ingen årsaken til eller hvordan det kan behandles. Og det er enda færre informasjonskanaler til det enn til vestibulitt. Jeg krysser fingrene for vestibulitt. Selv om det er veldig rart å håpe at man har vestibulitt… Man tror at lichen planus kan skyldes en unormal immunreaksjon altså at det er en autoimmun sykdom i huden som kan komme av en virusinfeksjon. Symptomene er smerter, kløe, sårhet og ubehag ved samleie. Det diagnostiseres ved å ta en hudbiopsi kutte av en hudbit av slimhinnen. Det er veldig vanskelig å behandle, men man kan bruke kortisonkrem. Og man har høyere sjanse for å få kreft i hudområdet som er rammet. Jeg tror han var ganske opprørt over å kanskje ha feildiagnostisert meg. Som heller ikke er så gøy å se når man selv er veldig sårbar. Hvis gynekologen faktisk synes synd på deg, betyr det vel at det er ganske ille… Så nå får vi se hva som skjer, jeg får svar på biopsien i slutten av neste uke tror jeg. Gynekologen min ringte meg i dag og sa at det er lichen planus jeg har. Så nå har jeg akkurat vært på apoteket og hentet kremen Dermovat, som jeg skal bruke i skjeden og rundt hele skjedeinngangen de neste ukene. Det er den sterkeste steroidkremen de har på apoteket. Han er spesialist innen sexologi og har behandlet veldig mange jenter og kvinner med smerter i underlivet. Vet ikke helt hvem jeg skal høre på. Og selv om jeg håpet på at det ikke var lichen planus, tenker jeg nå at det i hvert fall er bra at jeg har fått riktig diagnose, selv om det er en diagnose jeg ikke vil ha hvis du skjønner hva jeg mener. Han leste linkene, og det første han sa at dette kom til å gå bra. Det virket som han synes jeg tok det alt for tungt, og at vi ikke skulle tenke så mye på det, at vi måtte fokusere på at det ordner seg. Når kjæresten min har troa, hjelper det for meg også. Og det er deilig å vite at nå synes både han og jeg at jeg må si ifra med én gang det gjør vondt.